Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Det begynte natt til 7 mars i ett tiden. da var riene ganske merkbare. men jeg trodde ikke lenger på de siden jeg hadde gått å hatt modningsrier helt siden 28.februar med 20-10min mellomrom i over 6 timer om gangen, for at de så gav seg, til at de ble kortere med 10-5 min mellomrom, for så å gi seg igjen. men denne gangen kom riene hver 5-2min,og de varte en stund.jeg satt oppe me dataen å chattet litt, og telte ikke hvor lenge riene varte hver gang, men merket de godt.for sikkerhets skyld ringte jeg til kk på haukeland kl.01:30 før jeg skulle legge meg bare for å sjekke.de sa at jeg skulle prøve å ta en varm dusj, legge meg litt, og hvis det fortsatte så skulle jeg ringe om en times tid igjen. selvfølgelig hadde de jo brukt alt varmtvannet i huset vårt for dagen, så jeg gikk bare å la meg..men riene fortsatte..og de ble bare jevnt kortere og kortere..jeg begynte å ta tiden på hvor lenge de varte også..og det var opp til 1 og et halvt minutt..når klokken nærmet seg 4 sto jeg opp å gikk i dusjen for å se om riene var sterkere når jeg var oppe enn når jeg lå. for hun jordmoren sa noe om at når de var sterkest når du lå så var du nærmere fødsel, enn hvis de var sterkest når du var oppe å gikk. varmtvannet var komt og jeg hoppet i dusjen. riene var frendeles der, men de kom oftere når jeg var oppe, men varte bare i 50 sekunder ca.
Etter dusjen, la jeg meg litt nedpå, men riene ble bare verre og verre.de gjorde ikke skikkelig vondt enda, men de var litt vonde..kanskje mer ubehagelig. halv fem ringte vi kk igjen, da sa de at jeg kunne bare komme. vi pakket resten av sakene til sykehus bagen min og gjorde oss klar.mamma tok en dusj, så dro vi i halv seks tiden..
PÅ SYKEHUSET:
Vi (meg og mamma)kom til sykehuset 05:50 om morgenen 7 mars 2006, da ble vi ledet inn til en fødestue på storken som het juni. på storken har de bare 4 fødestuer, og derfor har de valgt å kalle de med navn. Hun jordmoren som var på vakt da het Kjersti Storbø, og var fra Austevoll. Der mamma er født og oppvokst. de fant visst ut at de var litt i slekt(som om ikke alle slekter i hverandre i Austevoll ;)..)
Jordmoren sjekket åpningen og satte på meg en sparketest, for å registrere riene. jeg hadde bare 1cm åpning. Jeg var så nervøs at riene skulle gi seg akkurat når jeg hadde komt på sykehuset, sånn at de sëndte meg hjem igjen. og at når jeg kom hjem igjen så skulle de begynne like sterkt og sterkere.siden de hadde holdt på sånn av og på i flere dager. men jeg visste egentlig at denne gangen kom noe til å skje også. jeg sa det til mamma da jordmoren gikk ut. og da sa hun at jeg måtte prøve å slappe av, for hvis jeg stresset så kunne det slå seg ut på riene at man ikke merket det så godt. jordmoren kom inn og sa at det kunne hende jeg måtte dra hjem igjen..men hun skulle gå av vakt i 7tiden, så hun skulle skrive en rapport så fikk neste jordmor komme å sjekke åssen det gikk med meg. da hun gikk ut igjen sa jeg til mamma at hvis de sendte meg hjem nå så begynte jeg å grine. for riene ble noe svakere og lengre mellom hver gang pga.at jeg ble så nervøs. jeg hadde lysst å ringe på jordmor å be de om å la meg være der, for jeg var ikke trygg på å dra hjem igjen. mamma ba meg vente til hun første jordmoren hadde gått av vakt. bare slappe av og vente til de kom av seg selv. og det gjorde jeg. la meg nesten ned til å sove..og jeg skal si at riene begynte for fullt da..de kom hele tiden, og var ganske vonde nå..
i 8:30tiden kom en ny jordmor som het Ingrid og en jordmorstudent som het Reidun G.Geitheim. De sjekket åpningen igjen i 10tiden og da var det 3cm åpning. Etterhvert som riene bare ble sterkere spurte jeg om å få ta et bad for å se om det hjalp for det gjorde så vondt.jeg kom meg oppi badet og det virket som om det hjalp. rien lot seg vente litt ekstra på seg..trodde nesten den ikke skulle komme...og det var DA den kom vet du...auuuu!!!! å som jeg lå å vridde meg i smerte...visste ikke hvor jeg sku gjøre av meg..måtte opp av badet...fort...fikk ikke fred noen steder...måtte opp å stå, nei ned å ligge...Nei, det var ihvertfall ikke godt...opp å gå igjen...rundt å rundt....ÅÅÅ...så kom en ri igjen...da måtte jeg fort bort til prekestolen..
Mamma slapp jeg ikke av syne nei..hun måtte stå der me meg å masere ryggen min..jeg bare hylte å skrek...det gjorde så vondt..jordmoren kom bort til meg å hjalp meg så jeg skulle puste...
Wooohhh...*puste puste..*...nnnnNNNEEEEEEEEEEEIIIII....klareer ikke puste...MÅ SKRIKE!!!!!ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ....AAAAAAAAAUUUUUU!!!!
så slapp rien igjen...mamma skulle forte seg på do mellom rien, men jeg nektet å la henne gå...var nesten litt sur i stemmen når jeg sa:DU GÅR INGEN STEDER; DU SKAL STÅ AKKURAT HER!!!!IKKE GÅ!!!! så på an igjen med ny ri...AAAAAAAUUUUUUUUU!!!!!!!Nå kom de jo hele tiden...jeg spurte jordmor mellom en ri om epuduralen var verre å ta en disse smertene var? var ennå ikke helt sikker på hva jeg helst ville gå gjennom...men var nokså klar for å ta den..så kom en ny ri...ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHHHHHH!!! ok!!!!nå hadde jeg nesten bestemt meg at jeg ville ta den epuduralen..men jeg skulle prøve å ta et bad en gang til for å se om det kunne hjelpe litt...satt meg i badet...men riene kom like ofte som oppe denne gangen...og AAAAAAAAAAUUUUU de var vonde..spurte hun jordmor studenten hvor lang tid en fødsel kunne ta...for nå begynte jeg å få livskitten skremt ut av meg...klokken var bare litt på 11 og jeg hadde vært der i ca 5 timer...og jeg har hørt en fødsel kan ta opp til 20timer på førstegangsfødene..og at det ofte går i arv hvor lang tid fødslen tar.og mamma brukte 22timer.HERREGUD...skal jeg liksom lide med disse smertene i over 15timer til...ALDRI I LIVET!!!! jeg fant ut jeg MÅTTE ha den epuduralen!!! jordmorstudenten prøvde å si at det kunne ta sin tid ja..men det var så individuelt..og ja...det gikk ofte i arv...
Oppe igjen fra badet ba jeg jordmor forte seg å høre om jeg kunne bli overført til føden for å få epudural..joda...hun kunne gjøre det...men de måtte uansett sjekke åpningen først, for de ga aldri epudural før du hadde 3-4cm åpning. de sjekket og jeg hadde 5cm...
"JA??? skal dere kjøre meg inn der da? jeg MÅ HA DET NÅ MED EN GANG...JEG OOOORKKKER IKKE MER...og nå føler jeg litt at jeg må presse.."sa jeg
Rett over kl.11 kjørte de meg inn på føden, og jordmorstudenten fulgte med. Der fikk jeg en ny jordmor som het Anne Gro Nordseth.hun hilste på meg og mamma, før en ny ri satte igang..AAAAAUUUU!!! "jeg må presse!!!"sa jeg.
"nei nei..for all del..du må ikke presse...prøv å pust...det er viktig"sa hun...så ledet hun meg med igjennom rien me å puste..*pust inn, pust ut, pust inn,pust...NEEEEEEEEEIIII....ÅÅÅHHH...AAAAAUUUUUU!!!!!* jg prøvde å puste...mistet nesten pusten følte jeg...måtte bare skrike...Hadde aldri trodd jeg kunne lage sånne utrolige lyder asså..men jeg hadde jo ingen kontroll..jeg klarte heldigvis å holde igjen me å presse...MEN DET VAR SÅ VIDT!!!
Når rien tok av sa jeg til jordmor "hvis jeg ikke klarer å holde igjen me å presse på neste ri, så MÅ JEG FÅ LOV Å PRESSE". Jeg var ganske sikker på at jeg aldri i livet kom til å la vær å presse under neste ri. Jordmoren var veldig obs på hva jeg sa, og sa at hun skulle sjekke åpningen..der var det 7cm åpning så jeg måtte bare la vær me å presse enda..Og i det hun sa det begynte en ny ri og jeg sa at det kom jeg ikke til å klare i det hele tatt..Da sa hun ok..la meg sjekke..så holdt hun fingrene inni og sjekket åpningen mens rien begynte..og da sa hun at her var det jo jammen meg 10cm..så da fikk jeg lov å presse...
"Hvor i all verden blir det av den der epuduralen da?"spurte jeg rett etter rien..litt fortumlet oppi det hele...tror ikke jeg fikk helt med meg at jeg hadde fått lov å presse..selv om jeg visste at jeg gjorde det..
så sa jordmor at "nei det skal jeg si deg at den rekker vi ikke å sette på deg før denne babyen er kommet til verden. nå skal du få lov å presse...og hvis du hører på meg så skal jeg lede deg fint gjennom det"..
jeg husker at når det gikk opp for meg at de ikke rakk å sette epuduralen før babyen var kommet så tenkte jeg bare "HÆÆÆ??? Tar det SÅÅ LANG TID Å SETTE DEN DA?" Det gikk liksom ikke opp for meg at det var babyen som skulle komme SÅÅÅ FORT!
så kom en ri til...å jeg presset for harde livet! ja, vondt var det..for nå merket jeg at det var noe som var på vei ut der nede..kjente at det lå rett innfor å presset..kjente tydelig at det var et hode..
det varte ikke lenge mellom hver ri nå..
da en ny kom presset jeg igjen..husker jordmor sa til meg jeg måtte huske å puste..denne gangen følte jeg at hode var halveis ute..tenk at jeg lå der å presset ut en unge..jo det var vondt, men ikke så vondt som de riene som hadde holdt på..det var mer intenst dette her..måtte liksom bare presse!! riene ville jeg helst unngå, helst prøve å stoppe på alle måter. men dette var noe helt annet..denne babyen skulle jo ut en gang, så like greit å bare presse alt jeg kunne.klarte jo selvfølgelig ikke holde igjen heller.
åååhhh....så kom en ny ri...
"der ser vi et hode"sa jordmoren..."med masse svart hår."
jeg husker gleden bare steg i meg uansett hvor hardt dette var!!! og når neste ri kom så bare ga jeg alt jeg hadde og presset...hun skulle ut...husker jeg ikke ga meg her heller..og plutselig så kjente jeg at hode sklei ut...så sa jordmor "en liten press til nå så får vi skulderene ut også.." jeg presset bare litt..det var ikke så ille..og DER...kl.11:38 kom verdens skjønneste skapning..MIN lille baby..de la henne rett opp på magen til meg!!!
"åhh...åhh...neimen...åhh..så..åhh...nei...hehe...åhh.."
jeg var helt utslitt og glad og lykkelig..og ja jeg vet ikke hva jeg skulle si..hva i all verden for en skapning som har lagt inni magen min i 9mnd..neimen...har det virkelig vært lille du som har vært der inni magen min? åhh..hei..lille skjønningen min!! åhh..er det mulig? :) "er alt ferdig av smerter no" spurte jeg helt utslitt." ja,no er det bare sånn små smerter igjen..vi skal klippe deg litt her og der"
mamma satt med tårene i øynene..hun hadde sittet der me meg, og på slutten når jeg hadde så vondt, så visste hun at det var ingenting hun kunne gjøre annet enn å bare være der for meg. at dette måtte jeg gå gjennom selv. og så se etterpå hvor lykkelig jeg var. det første jordmor sa etterpå var "ka i all verdens rike e det du har holdt på med? snakka meg om å ta innersvingen på noken og en kvar her. Ingrid kjeme nok omtrent til å få karasjokk." "kem e Ingrid? var det hun første jordmoren?"spurte jeg..og det var det.
hele fødselen min hadde tatt 5 og en halv time, og jeg hadde vært kjempe flink sa de. jeg hadde vært kjempe flink til å ta imot beskjedene de gav meg og til å beskrive hva jeg følte hele veien. jeg hadde vært rolig og lett å ha med å gjøre. og det var en glede å ha vært me på fødslen sa de. HÆÆ? jeg rolig?tenkte jeg...det føltes ihvertfall ikke sånn ut da jeg lå der å skrek og vrei meg i smerte...men det var utrolig koslig å høre at det var det dem syns.og de vet jo sånn best som sikkert har tatt imot hundrevis av babyer. ble litt stolt av at de syns jeg hadde vært så flink!!
